Vil eg ønske alle!
Og for oss blir den ekstra god!
Men det kjem litt lenger nede kvifor..
Jada vi er allerede kommet til langfredag,
og mange har hatt fri snart ei veke.
Noen har nettopp fått fri, og andre igjen jobber.
Og eg skal gjere begge deler! c,")
Både ha fri og jobbe.
Ein fin kombinasjon.
Men det eg egentlig skal er å gi deg eit lite innblikk i korleis det siste halvåret har vært her i huset..
Ja har gått lenge og tenkt på dette.
Jada, kan sikkert skylde den lille aktiviteten på lite inspirasjon,
og lite forandring i heimen, som grunn til tørken her inne.
Men egentlig er det vel ikkje det som er greia.
Saken har vel heller vært det som skjer for mange,
men som veldig få snakker om...
Nemlig det å miste baby i spontanabort...
Jepp. Det vi veit skjer for mange, for tallet er jo faktisk 15%.
Ikkje at det er nokon trøst...
Ialle fall ikkje når du står der, med blødning og veit at det gjekk ikkje.
Du har vært inne og fått det bekrefta at det ikkje er nokon inni magen din lenger.
At det du hade begynt å kjenne litt på, glede deg til, brått var slutt.
Og ja, alle papira var sendt og timer var bekrefta.
Telefonen som må tas for å gi beskjed om at det ikkje trengs noen time lenger.
Då kan dei 15% bare dra dit pepperen gror!
For såret er der, blør og kjennes tomt.
Jada, det går jo over på et vis. Etterkvert.
Men så var det det da. At ein skal liksom prøve igjen da.
Hoppe på hesten igjen liksom. (Det var eit fryktelig dårlig ordspill, jaja)
Og ikkje vite om det har gått denne gonga, eller kjem den der sure veka denne månaden og?!
Skuffelse.. Jada den kjem, kvar gong..
Og nok ikkje bare hos meg..
Og med veldig mykje anna trasig som har skjedd det siste halvåret i familien,
blir ikkje ting akkurat betre.
Ja sorgprosessen blir veldig lang. Stresset for at nå må det snart skje noko!
Og ja, gynekologen sa jo at det skulle ikkje vere noko problem!
Hjelper jo det liksom c,")
Det mørke halvåret blei bare enda mørkere..
Men så kom jul, kanskje?? Det var jo da tulla vår blei skapt..
Men nei..
Så snudde sola, og ja ting såg litt lysare ut.
Og tidlig februar kunne vi med skrekkblanda fryd bekrefte at joda det var to streker der!!(for fjerde gong) På fleire testar!
Legen blei ringt. Her skulle det planleggast!
Ja ingne ting skal være tilfeldig!
Fordi eg allerede har hatt ein skrekkelig opplevelse i sist svangerskap,
er det heldigvis eit godt apparat rundt meg.
(det er mange andre grunnar og: sjukdomen min, medisinbruk, at det er 4. graviditeten og bare ein unge og svangerskapsforgiftinga sist svangerskap)
(det er mange andre grunnar og: sjukdomen min, medisinbruk, at det er 4. graviditeten og bare ein unge og svangerskapsforgiftinga sist svangerskap)
Men den der vonde følelsen, gå å vente...
Blir det noko etter svangerskapsveke x antall?
Er det liv der inne?
Jada, to bekreftelsar!
Også tanken, tenk om det nå går galt?! Da har eg jo faktisk allerede sett ungen min! Korleis skal eg klare det?!
Men vekene går, og magen må etterkvert skjulast.
Det er bare aller næraste familie og sjef som veit.
Og det bare eit par veker før vi kan gjere vidunderet vårt offentleg..
Puls i 200 kvar gong ultralyden skal til. Går det bra?
Svetter, hjartebank, og skrekktankar.
Skulle tru det var skrekkfilm eg skulle på c,")
Godt å ha handa og holde i...
Og der! På skjermen!
Igjen! Ikkje lenger så lite at ein nistirrer på den lille kvite flekken som blinka.
6 veker på veg, umålbart.
9 veker og ungen ca 2 cm.
12 veker, og ungen er livlig inni magen, heile 6 cm
2 armar, 2 bein, ser væske i magen - ungen drikk!
Mamma godt polstra, med morkake i front. Ekstra beskyttelse.
Likt som storesøstera hadde det.
Fantastisk! Endelig! Alt er bra!
Gynekologen så rolig,
og seier at det er ingen grunn til lenger å vente med nyheten.
Ubeskrivelig!
Og ja det har vore kommentarar, når det har blitt snakka om.
Ubetenksomme svar, spørsmål om vi ikkje skal ha fleire.
Joda, vi prøver. Kan det være så vanskelig?!
Ja faktisk. Mange blir nesten litt beklemte når eg svarer at vi har mista ei gang i løpet av perioden.
Nei du kan ikkje vite korleis det er uten å ha vore i situasjonen sjølv. Sånn er det bare. Men det bør ikkje være flaut å snakke om!
Så nå er det sagt!
Vi venter endelig ein liten til!!!
Vi gleder oss! Tulla vår på 1,5 år koser magen, peker og seier se c,")
Mamma kjenner liv, og nyter det!
Pappa, ja han koser, og nyter å se at det går framover c,")
Jada tankene er der enda litt av og til.
Med tanke på sist har eg vel satt to månader eg har termin c,")
Så får vi se. Det store ønsket er jo vanlig fødsel i nærheten av termin med stor baby som kommer ut!
Men det er det ikkje eg som bestemmer c,")
Takk for at du leste tankane mine!
Derfor vil eg, om du enda henger med, ønske deg ei fantastisk påske!
Nyt været, familie, samvær med vener og fri!
Her skal det utnyttast til fulle!
Beklager det her blei fryktelig langt innlegg!
Takk for at du tok deg tida!
A little about the last half year in our life. It´s been a hard one..
But now we celebrate the new little life in me that is growing!
Have a very noce Easter!
Bileta er litt av pynten i heimen. Karsen blei med heim fra barnehagen, og mora var så stolt over dattera som vore med å malt boksen! c,")
