Først takk for alle oppmuntrende og gode kommentarer på dei siste innlegga mine!
Det er godt og kunne dele om dei tankene eg har rundt kvardagen min, og få så mykje omsorg tilbake.
Og som mange veit gjennom instagram, facebook og samtaler at den er ganske så heftig for tida.
Og det er vel nå i denne tida at eg har oppdaga på alvor kor mange som er rundt oss der ute. Både dei vi visste var der, og fra hold som eg ikkje hadde tenkt på ei gong!
Når eg, etter det som kunne vært ein vanskelig telefon, sit igjen med ein varme og umåtelig takknemlighet over denne personen eg snakka med, seier mykje om omsorga rundt oss!
Eg får og stadig beskjed om at vi må sei ifra om det er noe dei kan gjer.
Dette er faktisk litt vanskelig å svare ja på.
For eg føler ikkje heilt for å spør om/sei at:
Jo takk, det hadde vært så godt om du kunne tenkt deg å hjelpt meg med å vaske rundt før helga..
Kan du tenke deg å hjelpe oss med å bli ferdig terassen vår? Det har stoppa litt opp..
Vi har ett vindfang som skulle vært gjort ferdig, kan du hjelpe oss med glassveggen som skal opp?
Ja vi lever i et hus vi pusser opp, og av mange ulike grunner har dette stoppa opp for oss.
Men likevel sit det veldig langt inne å spør.
Kanskje det hadde vært lettere at noen plutselig stod på døra med middag, vaskebøtta, arbeidsklede på, og sa nå er eg her, sett meg i gang..
Men, skal nok gi beskjed om eg kjenner eg tør spør.
Blomar fra hagen
Tidligere i sommer blei eg "kommandert" ut på jentekveld,
noe eg ikkje kan huske sist eg var på.
Og det var heilt fantastisk deilig!
Babbel, verdens beste vegetarpizza, snop og bare slappe av!
Sleppe kvardagen ei stund, og bare nyte.
Eit lite lys i ein ganske mørk grå kvardag...
Takk!
Ha ei fin veke!
Og som mange veit gjennom instagram, facebook og samtaler at den er ganske så heftig for tida.
Og det er vel nå i denne tida at eg har oppdaga på alvor kor mange som er rundt oss der ute. Både dei vi visste var der, og fra hold som eg ikkje hadde tenkt på ei gong!
Når eg, etter det som kunne vært ein vanskelig telefon, sit igjen med ein varme og umåtelig takknemlighet over denne personen eg snakka med, seier mykje om omsorga rundt oss!
Eg får og stadig beskjed om at vi må sei ifra om det er noe dei kan gjer.
Dette er faktisk litt vanskelig å svare ja på.
For eg føler ikkje heilt for å spør om/sei at:
Jo takk, det hadde vært så godt om du kunne tenkt deg å hjelpt meg med å vaske rundt før helga..
Kan du tenke deg å hjelpe oss med å bli ferdig terassen vår? Det har stoppa litt opp..
Vi har ett vindfang som skulle vært gjort ferdig, kan du hjelpe oss med glassveggen som skal opp?
Ja vi lever i et hus vi pusser opp, og av mange ulike grunner har dette stoppa opp for oss.
Men likevel sit det veldig langt inne å spør.
Kanskje det hadde vært lettere at noen plutselig stod på døra med middag, vaskebøtta, arbeidsklede på, og sa nå er eg her, sett meg i gang..
Men, skal nok gi beskjed om eg kjenner eg tør spør.
Tidligere i sommer blei eg "kommandert" ut på jentekveld,
noe eg ikkje kan huske sist eg var på.
Og det var heilt fantastisk deilig!
Babbel, verdens beste vegetarpizza, snop og bare slappe av!
Sleppe kvardagen ei stund, og bare nyte.
Eit lite lys i ein ganske mørk grå kvardag...
Takk!
Ha ei fin veke!
